Rogalands Avis skriver at kunnskapsministeren slår fast at "kristendommen skal ha en særstilling i skolen".
Hvorfor er det en selvfølge? Hva med musliimene? Hva med buddhistene? Hva med ateistene?
KrF sin representant ved Bjørg Førresdal sier at "...Det mener jeg er naturlig i Norge. Jeg er også svært glad for at han slo fast at skolegudstjenestene ikke er i strid med menneskerettighetene, sier Tørresdal."
Hva er det som er så naturlig med det? Naturlig for de som kristne, kanskje, men absolutt ikke for noen andre. Og hvis man skal argumentere med at "vi må gjøre sånn, for sånn har det alltid vært", hadde det vel vært mer naturlig å begynne å tilbe de norrøne gudene igjen (eller hva, Egil?)!
Hvorfor skal noen sitt syn være riktig å påpakkes andre, og det på en sånn måte at det er vanseklig å unngå det? Hvorfor er ikke mitt syn like mye verd som andres? Jeg skjønner det ikke...
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
2 comments:
Jeg synes det er rett at kristendommen skal ha en "særstilling" i religionsundervisningen i skolen, - men jeg mener den ikke skal være forkynnende....
Særstillingen bør heller gå på at det kanskje undervises flere timer i denne religionen, - enn hver enkelt av de andre... (ikke nødvendigvis over 50% av timene totalt.)
Tross alt har kristendommen formet kulturen i Norge og europa mer enn de andre religionene, - og en bør ha fokus på dette, - og det bør heller ikke være mulig å få fritak fra dette faget... Barn som vokser opp med ureligiøse/ikke kristne har oxo godt av å få kunnskap i dette, - samt at barn av kristne har godt av å lære om andre religioner, - og at alt ikke er bare svart-hvitt
ellers bør norrøn, og natur religion få flere timer undervisnig enn de har til nå..
Post a Comment